Helgetur til Sorata

I helgen kjørte vi en gjeng med volontører til Sorata, ca tre timer nord for La Paz, for å være med på avslutningen av et prosjekt. Da et prosjekt avsluttes trekker Misjonsalliansen sine ansatte ut for at de lokale skal overta hele styringen videre. Det var spennende å besøke prosjektene og møte alle menneskene som var involvert. 

Dette bildet er tatt ikke så langt utenfor El Alto. 

Det må sies at naturen vi så på bilturen fra Sorata til prosjektområde Quiabaja var utrolig vakker og til og med vanskelig å forevige med et bilde. Men her er det beste resultatet.

Alasitas festivalen

I dag har vi vært på festivalen Alasitas i La Paz. Da kjøper man seg de tingene man ønsker og så er det noen som velsigner det du har kjøpt. Jeg fikk noen falske penger av Emilie og en hane av Tonje, hanen betyr at man kommer til å få seg en kjæreste. Selv kjøpte jeg meg et lite hus. Så nå gjenstår det å se hva som blir virkelighet.

Student interiør

Dette er min mye blogg hvor jeg utforsker det å ta bilder av interiør.

http://studentinterior.blogspot.no/ 

PROBLEMET

Noe får meg til å grøsse, føle meg utrygg og tar bort konsentrasjonen fra mine observasjoner langs de støvete gatene. Selv på en nydelig, varm dag som denne er det noe i gatene som gir meg en følelse av kald høstvind nedover nakken.

Jeg tar omveier for å unngå dem, unngå å trø mine svarte tøysko på deres territorium. Selv i en storby som denne kan det være vanskelig. ALT er deres territorium: det grønne myke gresset, asfalten, gamle steinheller med tyggis, fortauskanter med gamle røykstumper, gatehjørner, brostein, søppelbøtter, benker, til og med luften vi puster vil de ha krav på. Du vet aldri om de er rundt hjørnet på en gammel bygård hvor malingen flasser av, og hvor det er graffiti på veggene, eller ved benken i parken.

Selv når jeg går forbi en koselig café hvor det klirrer i porselenstallerkener og kopper, og hvor duften av nytraktet kaffe og ferske bakevarer siver ut i de travle gatene føler jeg ubehag. De er her også! Krever oppmerksomhet og gjør meg uvel.

De er ikke noen jeg ville invitert med meg hjem, de er så værslitt, skitne og om jeg hadde våget meg nær dem hadde de nok luktet råtten melk, men jeg våger ikke gå så nært. Holder meg et stykke unna, vil ikke komme i kontakt med dem. De nikker med hodet og ser ut som at de forventer noe av meg.

Med raske steg går jeg forbi, holder dem i øyenkroken. De er så masete, men det ser ikke ut til å distrahere resten av byfolket som går forbi med målrettet blikk. Disse travle sjelene klarer det jeg ikke har lært, nemlig det å overse problemet i byen.

Med sine grå kapper av støv og skitt tar de fart mot meg. Nok en gang får jeg følelsen av kald høstvind nedover nakken som gjør at jeg knyter alle musklene i kroppen. Med lukkede øyner venter jeg til lyden av deres flaksende kapper er av gårde og oppe i luften, de flyr mot nærmeste lyktestolpe mens de ler rått av min frykt.

(Oslo- 22.august)

Lopper for alle penga!

i dag var vi på loppemarked på Majorstua! her fekk dei seriøse studentene, Katrine og Monica, tak i kvar sin kontorstol... noke som var på tide ettersom Anne Line sin stol har gått på rundgang i ein måned. Så nå kan alle gjøre lekser i kvar sin stol samtidig, utenom meg som kan få sofaen heilt for meg sjøl, sio eg ikkje har så masse lekser :) 

men det var ikkje nok med to kontorstoler, Katrine kjøpte også ein sofa! og kossen klarer fire jenter å flytte ein sofa og to kontorstoler, uten bil? jo, det skal eg fortelle deg! Vi legger stolene oppå sofaen og bærer det gjennom Majorstua! Lett!