Sider

mandag 28. november 2011

PROBLEMET



Noe får meg til å grøsse, føle meg utrygg og tar bort konsentrasjonen fra mine observasjoner langs de støvete gatene. Selv på en nydelig, varm dag som denne er det noe i gatene som gir meg en følelse av kald høstvind nedover nakken.

Jeg tar omveier for å unngå dem, unngå å trø mine svarte tøysko på deres territorium. Selv i en storby som denne kan det være vanskelig. ALT er deres territorium: det grønne myke gresset, asfalten, gamle steinheller med tyggis, fortauskanter med gamle røykstumper, gatehjørner, brostein, søppelbøtter, benker, til og med luften vi puster vil de ha krav på. Du vet aldri om de er rundt hjørnet på en gammel bygård hvor malingen flasser av, og hvor det er graffiti på veggene, eller ved benken i parken.

Selv når jeg går forbi en koselig café hvor det klirrer i porselenstallerkener og kopper, og hvor duften av nytraktet kaffe og ferske bakevarer siver ut i de travle gatene føler jeg ubehag. De er her også! Krever oppmerksomhet og gjør meg uvel.

De er ikke noen jeg ville invitert med meg hjem, de er så værslitt, skitne og om jeg hadde våget meg nær dem hadde de nok luktet råtten melk, men jeg våger ikke gå så nært. Holder meg et stykke unna, vil ikke komme i kontakt med dem. De nikker med hodet og ser ut som at de forventer noe av meg.

Med raske steg går jeg forbi, holder dem i øyenkroken. De er så masete, men det ser ikke ut til å distrahere resten av byfolket som går forbi med målrettet blikk. Disse travle sjelene klarer det jeg ikke har lært, nemlig det å overse problemet i byen.

Med sine grå kapper av støv og skitt tar de fart mot meg. Nok en gang får jeg følelsen av kald høstvind nedover nakken som gjør at jeg knyter alle musklene i kroppen. Med lukkede øyner venter jeg til lyden av deres flaksende kapper er av gårde og oppe i luften, de flyr mot nærmeste lyktestolpe mens de ler rått av min frykt.

(Oslo- 22.august)








2 kommentarer: